Det er en kilometer på vei og deretter knapt 300 meter opp en bratt steinrøys for å komme frem til Uburdhedlaren.

Vi startet dagen med å besøke krigshistorisk museum på Soma. Museet er utformet som en kronologisk reise gjennom hendelsene i Rogaland, men europeiske begivenheter er også presentert, blant annet gjennom avisoppslag. I første verdenskrig var det allianseblokkene med Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Ottomanske riket mot Storbritannia, Frankrike og Russland (og USA fra 1917) som stod mot hverandre. Mot slutten av første verdenskrig inngikk Russland og Tyskland en egen fredsavtale, og krigen endte til slutt med revolusjon i Russland, der Lenin og kommunistene tok makten og etablerte Sovjetunionen. I løpet av mellomkrigstiden var det økonomisk krise. Stalin ble leder i Sovjet og nazistene tok makten gjennom valg i Tyskland. Hitler brukte vold og propaganda i en hensynsløs valgkamp for å sikre flertall i valget i 1933. Et grep var beskylde kommunister for å stå bak brannen i Riksdagen. Nazistene og kommunistene var ideologiske motpoler. 

Hitler førte en aggressiv utenrikspolitikk og krevde polske områder som hadde ligget under Tyskland før første verdenskrig. Et sentralt spørsmål er om fredsslutningen i Versailles etter første verdenskrig bidro til fred. Innlemmelsen av Østerrike i 1938 og okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1939 gjorde at Tyskland vokste. Ikkeangrepspakten mellom Tyskland og Sovjet i september 1939 sjokkerte hele verden. I denne avtalen mellom de to bitre ideologiske motstanderne ble Øst-Europa delt, og andre verdenskrig startet med at Polen ble angrepet av Tyskland fra vest og Sovjetunionen fra øst. Ikkeangrepspakten innebar at Sovjetunionen ikke skulle bry seg om hva Hitler foretok seg, mens tyskerne lovte Sovjetunionen frie hender i nærområdene deres – de tidligere russiske områdene i Romania, Øst-Polen, Finland og Baltikum. Stalin kjøpte seg tid til å forberede seg til en eventuell krig, mens han håpte de kapitalistiske landene i vest svekket hverandre. Pakten var presentert i krigshistorisk museum også, som en viktig forklaring på krigsutbruddet. Ved krigsutbruddet var Japan, Italia og Tyskland aksemaktene, der Sovjetunionen hadde en egen ikkeangrepspakt med Tyskland i tillegg. Frankrike og Storbritannia var motparten, og våren 1940 ble Frankrike slått og okkupert av Tyskland. Sommeren 1941 brøt Hitler ikkeangrepspakten og invaderte Sovjet. Etter Pearl Harbour i 1941, ble USA med i krigen. Da var Storbritannia, Sovjet og USA i krig sammen mot Japan og Tyskland. 

Uburdhedlaren i Oltedal. En gigantisk steinblokk med et stort hulrom under. 80 stk fra Oltedal søkte tilflukt her tre av dagene i april, under krigen.

Vi fikk også sett fremstilling av kampene i forbindelse med felttoget, motstandskamp og jødeforfølgelsen, med et rikt utvalg gjenstander, fotografier, modeller og gode forklaringer. 8. mai var det fred igjen. Dette var også fremstilt på en god måte i museet. Etter krigen ble spesielt kvinner, såkalte tyskertøser, som hadde hatt et kjærlighetsforhold til tyske soldater utsatt for hardhendt behandling. Næringslivsledere, arbeidere og frontkjempere som hadde deltatt på tysk side i krigen fikk mye mildere behandling enn kvinnene. Mange av kvinnene ble skamklipt, avkledd og utsatt for overgrep. Noen av kvinnene ble fratatt statsborgerskapet og sendt til Tyskland, sammen med krigsbarna. Sammenlignet med andre land, var den behandlingen de norske kvinnene ble utsatt for etter krigen, mye verre enn i andre land. Her kan vi stille spørsmål om hva som lå bak den sterke hevnlysten. 

Etter museet reiste vi til minnestøtten for Kasper Idland på Figgjo. Tyskerne rykket frem langs hovedveien og jernbanelinja mot Ålgård, og det var harde kamper i dette området. Kasper Idland var med på tungtvannsaksjonen i Rjukan, og representerer på denne måten godt en del av forklaringen på det viktige spørsmålet om hvorfor Tyskland angrep og okkuperte Norge, som var et fattig land mot nord og som ville være nøytralt. I tillegg til ressurser var tilgang til Nord-Atlanteren gjennom den lange kysten viktig, for å unngå lignende blokade som hadde vært av kontinentet under forrige krig, men også under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. I tillegg ønsket tyskerne å hindre de andre stormaktene å kontrollere Norge og havene utenfor. 

Utenfor inngangen til Uburdhedlaren.

Neste stopp var Oltedal. Her gikk vi opp til Uburdhedlaren. Dette er en gigantisk steinblokk som 80 personer gjemte seg under mens krigføringen mellom tyskerne og de norske styrkene forgikk i dalen. Vi hadde også en god lunch med bål og fikk kjent litt på lukten og smaken av røyk, slik som det var under krigen. 

På Dirdal varte krigshandlingene flere dager. Her fikk vi også en forklaring på en ulykke med tre fly som styrtet i forbindelse med forberedelser til tungtvannsaksjonen. Det ene flyet styrtet like ved Lysefjorden. Målet med tungtvannsaksjonen var å hindre tyskernes forsøk på utvikling av atomvåpen. I kampene i Dirdal klarte de norske styrkene å hindre tyskernes fremrykking nedover Røyrdalen flere ganger. Til slutt angrep tyskerne over fjellet og ned bak de norske styrkene. Lederen, major Brandt ble skutt og døde av skadene på sykehuset i Stavanger. Da ga de norske styrkene opp og kapitulerte. De norske soldatene ble fraktet til Stavanger og satt i fangeleir, men sluppet ut mot troskapsløfte om å ikke krige mer mot tyskerne, etter kort tid. Et litt større spørsmål handler om hvordan tyskerne så lett klarte å slå de norske styrkene. Tyskerne var mye bedre trent som soldater og hadde mye bedre og mer moderne utstyr, som flyvåpen, maskinpistoler, granater og hjelmer. Norge hadde også krigsfly, blant annet to fly som stod på Sola og ikke kom i lufta. Disse hadde Norge byttet til seg for klippfisk. 

Minnestøtten for Kasper Idland, på Figgjo. Han deltok i tungtvannsaksjonen på Vemork.

Jødeforfølgelsene og Holocaust var også i Norge. I de indre delene av Gjesdal gjemte blant annet to år gamle Harry Reichwald seg, sammen med moren Edith, som var datter til Moritz Rabinowitz. De ble arrestert i Stavanger og flyttet til fengsel i Oslo og deportert med skip til Auschwitz. Ved ankomst til leiren den 3.mars 1943 ble de sendt rett i gasskammeret og drept. Harry ble to år gammel. I Norge ble halvparten av de norske jødene arrestert, sendt til konsentrasjonsleirer og drept. Sammenlignet med Danmark var det ca. 1% av de danske jødene som ble arrestert og drept. Det er et viktig historisk spørsmål om hvorfor det var så stor forskjell. Vi stod på samme sted som noen av de norske jødiske flyktningene hadde vært på, og kunne reflektere over hvordan nazistisk ideologi førte til folkemord og holocaust i Gjesdal. 

Siste stopp var i Gloppedalsura. Her kjempet også de norske styrkene flere dager. Tyskerne klarte ikke å slå seg gjennom. Stedet ligner en enorm naturlig festning. Vi fikk også en god forklaring på Quislings radiokupp og hvordan dette kan ha påvirket motstandsviljen til de norske styrkene. Felttoget i Rogaland varte 13 dager, i april, og sammenlignet med mange andre steder ga styrkene der opp før det ble noe som helst kamphandlinger. I nord fortsatte kampene i to måneder, før Norge kapitulerte 10. juni. 

Minnestedet i Gloppedalsura. Her var det kamphandlinger flere dager under krigen.

God forberedelse i forkant, besøk på krigshistorisk museum og miniforedrag av gruppene på de ulike stedene, fungerte som en fin måte å utforske 2. verdenskrig i Norge. Å undersøke hendelsene lokalt og samtidig jobbe med de større historiefaglige spørsmålene, gjorde det lettere å bygge forståelse og finne ut svar på hva som skjedde, og hvorfor. Kunnskap og oppfatninger av fortiden kan bidra til utvikling av historiebevissthet. Besøket til Uburdhedlaren, som var tilfluktssted for de 80 personene fra Oltedal, kan styrke vår historiske forståelse og fremme empati overfor dagens flyktninger.

Skrevet av faglærer Thomas Schanke Eikum